Lukket oppdrett: Nå vil regjeringen få fart på teknologien
Et reelt skifte i norsk havbrukspolitikk
Regjeringen og Fiskeridirektoratet har nå åpnet døra for noe mange i havbruksnæringen har ventet på: en praktisk vei inn i lukket oppdrett. Med den nye ordningen kan oppdrettere som har fått redusert kapasitet i røde trafikklysområder, ta den i bruk igjen – hvis produksjonen skjer i lukkede anlegg.
Dette er ikke en ny rapport, men et konkret grep som gjør teknologi til virkemiddel. Som Pollestad sa da ordningen ble lansert, handler det om å stimulere til løsninger som reduserer rømming, lus og utslipp – og samtidig holder verdiskapingen langs kysten i gang (Regjeringen.no, 2025).
Fra forskning til forretning
For mange handler det nå om å gå fra pilot til produksjon. Lukket oppdrett er ikke lenger en idé på PowerPoint, men en voksende del av norsk havbruksindustri.
Kort forklart betyr det anlegg som:
har tett barriere mot sjøen
filtrerer vanninntak for å stoppe lus og sykdom
samler opp slam og fôrrester slik at næringsstoffene kan brukes videre
Norske aktører som Akvafuture (Brønnøysund), Bluegreen (Porsgrunn) og Fiizk (Trondheim) har vist at teknologien fungerer. Men de mest spennende bevegelsene akkurat nå skjer her i sør:
Baring i Farsund driver et landbasert oppdrettsanlegg som allerede har levert fisk – en milepæl for både selskapet og regionen.
EcoFishCircle, også basert i Farsund, har fasiliteter på Hausvik i Lyngdal og utvikler RAS-teknologi med mål om fullskala landanlegg.
Deres prosjekt «Listalaks» på Lista flyplass planlegges som et moderne landbasert oppdrettsanlegg med ambisjon om energieffektiv drift og lav miljøpåvirkning.
Sammen viser disse prosjektene at Sørlandet ikke bare snakker om lukket oppdrett – vi bygger det.
Et tydelig insentiv
Regjeringens nye ordning gir et klart signal: Miljøeffekt gir vekstmulighet. Har du fått redusert biomasse i et rødt område, kan du hente den tilbake – hvis du dokumenterer at anlegget ditt er lukket, rømmingssikkert og har kontroll på utslipp.
Dokumentasjonen må verifiseres av tredjepart og godkjennes av Fiskeridirektoratet, som samtidig lover enklere søknadsprosesser og bedre samordning mellom etater. For mange i næringen betyr dette at teknologisk nytenkning endelig blir lønnsomt.
Næringen: optimisme med realisme
Næringen omtaler ordningen som et nødvendig skritt, men minner om at tempoet må opp. Teknologien er moden, men økonomien må følge etter.
Akvafuture har vist at lukket sjøproduksjon kan skje uten rømming.
Bluegreen bygger modulbaserte løsninger som kan produseres industrielt.
Fiizk har semi-lukkede systemer i drift flere steder langs kysten.
Baring og EcoFishCircle viser at Agder ikke bare er en testarena – her produseres det allerede fisk i full skala, og neste generasjon havbruk skjer nå.
Likevel er kostnadene fremdeles høyere enn for tradisjonelle merder, anslått til 30–70 %. Derfor må kapital, virkemidler og regelverk spille sammen – ellers mister vi momentet.
Her må vi være på ballen
For oss i Agder betyr dette at kompetanse, leverandørkraft og samarbeid blir nøkkelen. Vi har fortrinn:
Verft og industribedrifter som kan bygge strukturer
FoU-miljøer med erfaring fra maritim og energiteknologi
En region som forstår sammenhengen mellom natur, industri og politikk
Regjeringen har lagt retningen. Nå handler det om hvem som fyller den med handling – og hvor raskt vi klarer å vise resultater.
Kort oppsummert
Regjeringen åpner for bruk av lukket oppdrett som alternativ til nedjustet kapasitet
Fiskeridirektoratet forenkler søknadsprosesser og krav
Ordningen gir tydelige insentiver for miljøteknologi
Næringen er positiv, men etterlyser forutsigbarhet og finansiering
Agder-aktører som Baring og EcoFishCircle viser at vi allerede er klare.
Lukket oppdrett er ikke lenger framtidsprat – det skjer her og nå. Og på Agder skjer det med fart, samarbeid og ambisjon. Hvordan vi følger opp dette i årene som kommer, avgjør om regionen blir testarena eller vekstmotor for neste generasjon havbruk.
AI-generert illustrasjon av lukket anlegg i sjø.