Hva stopper blå utvikling på Agder?
Usikkerhet er den største barrieren for økt blå næringsutvikling i Agder. Dette innlegget tar for seg hvorfor det er sånn, og hva Innakva LAB gjør for å bidra til å løse problemet.
Utvikling i blå næring i Agder har et problem, og det er usikkerhet. Mens akvakultur på Vestlandet stoppes av utfordringer knyttet til lakselus, så er trafikklyset for produksjonsområde en (PO1) grønt (les mer om trafikklyssystemet her). Fra svenskegrensa til Jæren så kommer i hovedsak løste næringsstoffer fra andre kilder enn akvakultur, og det er generelt veldig liten påvirkning fra fiskeoppdrett i PO1. I 2022 fikk alle 14 stasjonene som ble overvåkt i Agder gjennom ØKOKYST prosjektet god eller svært god økologisk og kjemisk tilstand. Likevel legger Statsforvalteren i Agder føre-var-prinsippet til grunn i en rekke avslag på konsesjonssøknader. Hvorfor er det sånn?
Bilde fra Rosfjordstranda
Hva man er redd for?
Agderkysten ligger nedstrøms for befolkningsrike områder, og påvirkes av både landtransporterte utslipp fra Europa og fra befolkningstette og landbruksintensive områder rundt Oslofjorden. Det man er redd for er overgjødsling, og at det skal bli en økt sedimentering fra det planktoniske næringsnettet. Løste næringsstoffer tas opp av næringsnettet, og dette kan lede til en høyere algevekst. Først så kan en jo tenke at det ikke er et problem, fordi det gir mer mat til dyreplankton, og så til fisk. Men når man kommer over i overgjødsling så er det så mye næringsstoffer at man får negative konsekvenser av for mye algevekst. Når dyreplankton spiser mer så bæsjer de også mer, som synker til bunnen. Algene som dør uten å bli spist synker også til bunnen, og her bruker bakterier oksygen for å bryte dem ned. Når det blir for mye sedimentering kan dette kan skape områder med lite oksygen, og bakteriematter langs bunnen som dekker andre dyr og planter.
Hva er man usikre på?
I Norske kystvann er algeveksten vanligvis begrenset av nitrogen, som gjør at en tilførsel av nitrogen kan øke algeveksten. Usikkerheten som stopper næringsutviklingen handler om hva som er for mye tilførsel, og usikkerheten rundt hvordan nye utslipp påvirke den eksisterende tilstanden. Selv om det har vært flere studier på næringsutslipp til kysten vår så mangler vi fortsatt et godt svar fordi svaret om hva som er for mye er lokalt. Hvordan næringstilførselen vil påvirke vannmiljøet avhenger av sjøareal, oppholdstid og vannsirkulasjon. Dette trenger vi lokal kunnskap for å svare på.
Innakva LAB og Universitetet i Agder samarbeider
Som et skritt på veien for å finne utav dette har Innakva LAB og Universitetet i Agder gått sammen for å sette ut en kystmiljøstasjon i sjøen på utsiden av Farsund og Lyngdal[1]. Denne er utstyrt med instrumenter for å måle temperatur, salinitet, algebiomasse og nitrogen. Disse skal stå i sjøen og ta målinger av miljøet kontinuerlig slik at vi får en bedre oversikt over hva som skjer langs lysten vår. Når vi henter ut dataene vil disse være åpent tilgjengelige for alle.
Bilde av CTD instrumentet
Kystmiljøstasjonen
Kystmiljøstasjonen sørger for kontinuerlig overvåking av miljøvariabler. Ved å koble instrumenter på et stativ som senkes i sjøen, så kan miljøparameterne måles kontinuerlig. Vi setter ut et CTD-instrument (Conductivity, Temperature, Depth) med ekstra fluorisence måler i tillegg til en nitrogenmåler. Dette gir et detaljert bilde av de fysiske, og noen av de biologiske forholdene som til sammen gir verdifull innsikt i hva som skjer i sjøen. Stativet vi setter ut har plass til flere sensorer, vi er i planleggingsfasen og åpne for at flere kan koble seg på. Det kan være snakk om å teste en sensor i et miljø hvor det allerede logges flere parametere, eller målinger knyttet til forskning. Ta kontakt så finner vi utav mulighetene!
Illustrasjon av utsett av kystmiljøstasjonen laget av Dall-E
[1] Midlene til det ene instrumentet ble tildelt Innakva LAB fra Blått Kompetansesenter Sør, og Universitetet i Agder har finansiert det andre instrumentet.
Kilder:
