Agder i front – fra tradisjon til transformasjon i havbruksnæringen
Agder har et forsprang i havbruksnæringen – men det varer ikke evig.
Engasjementet var stort under årets havbrukskonferanse
På Sørlandets havbrukskonferanse 2025 var budskapet klart: Regionen må bruke sin grønne posisjon til å drive innovasjon og sirkulære løsninger før tidevannet snur.
Et grønt forsprang
– Agder er en lykkelig, grønn lillebror i havbruksnæringen, men fargen kan fort skifte, sa Leif Magne Sunde, forretningsutvikler i SINTEF Ocean.
Han viste til det nasjonale trafikklyssystemet for havbruk, som vurderer miljøpåvirkning fra lakselus og gir grønt, gult eller rødt lys for videre vekst.
– Agder ligger trygt i grønt lys, med lav dødelighet og lave lusetall – men vi må ikke ta det som en selvfølge. Dette er en posisjon vi må fortjene hver dag, sa Sunde på første dag av Sørlandets havbrukskonferanse.
Han minnet om at regionen bare står for én prosent av sjølokalitetene i Norge, men har et omdømme som stabil og bærekraftig.
– Det gir et konkurransefortrinn, men også et ansvar. Spørsmålet er om vi skal være fornøyde som små, eller vokse oss relevante, sa han.
Sunde etterlyste mer samarbeid mellom næring, forskning og myndigheter:
– Vi må ut av ekkokamrene. Oppdrettere snakker med oppdrettere, forskere med forskere. Det bringer oss ingen steder.
Teknologisk sprang på Hausvik
Daniel Jakobsen fortalte engasjert om EFC
Et av prosjektene som viser hvordan Agder kan vokse videre, er EcoFishCircle sitt nye landbaserte anlegg på Hausvik.
– Vi bygger en ny generasjon RAS-anlegg, modulbasert og energieffektivt, sa daglig leder Daniel Jakobsen.
Selskapet har utviklet en standardisert tankløsning som kan skaleres trinnvis og eksporteres.
– Målet er å gjøre landbasert produksjon rimelig, robust og biologisk trygg. Vi må ned i kostnader og risiko, og det får vi til med modulbygging, forklarte Jakobsen.
Han beskrev Hausvik-prosjektet som et teknologisk bevis på at sørlandsk ingeniørkompetanse kan konkurrere internasjonalt.
– Dette er ikke lenger et powerpoint-prosjekt. Vi er klare for markedet, sa han.
Slam som ressurs
Et annet tema som fikk mye oppmerksomhet var sirkulærøkonomi, representert ved Daria Lysova fra Pelagia.
– Mange ser på slam som avfall. Vi ser på det som en ressurs, sa hun.
Pelagia har etablert en egen divisjon for innsamling og prosessering av fiskeslam fra både åpne og lukkede anlegg.
Gjennom oppkjøp av Fjord Solutions og Blue Ocean Technologies har selskapet nå teknologi for hele verdikjeden – fra oppsamling i merd til produksjon av biogass, gjødsel og energi.
– Vi må håndtere slammet fra A til Å, ikke bare samle det opp. Det handler om å lukke kretsløpet, sa Lysova.
Pionéren fra Hellesund
Karl Olaf Jørgensen, grunnlegger av Hellesund Fiskeoppdrett, minnet forsamlingen om hvor havbruket i Agder kommer fra – og hvorfor det fortsatt eksisterer.
– Vi har aldri hatt golfstrømmen eller de dype fjordene som på Vestlandet. Her fryser Skagerrak til is – men vi har gjort det likevel, sa han.
Jørgensen fortalte om et liv i næringen fra 1970-tallet og frem til i dag, og beskrev en region som har overlevd på kreativitet, samarbeid og stahet snarere enn storskala.
– Det finnes ikke én lakselus i et settefiskanlegg. Alle kommer fra sjøen. Så hvem smitter hvem? spurte Jørgensen, til latter i salen.
Poenget var alvorlig:
– Skal Agder ta større plass i havbruket, må vi få bruke arealene og få lov til å prøve. Myndighetene må gi tillit, ikke bare regler.
Karl Olaf Jørgensen - en pionér i næringen.
Resirkulert plast og nye standarder
Vivian Grande fra Future Materials Catapult Center presenterte et annet sirkulært fremskritt – bruk av resirkulert plast i havbruksutstyr.
– Norsk havbruk bruker over 230 000 tonn plast i året. Nå har vi dokumentert at resirkulert plast kan holde like god kvalitet som ny, sa Grande.
Sammen med Sintef Ocean og industrielle partnere har Future Materials testet og kvalifisert plast fra utrangerte merder. Resultatene har ført til at DNV for første gang har godkjent bruk av resirkulert plast i bære- og konstruksjonsdeler.
– Vi har vist at levetiden kan økes fra 20 til 30 år. Det reduserer både avfall og materialbruk betydelig, sa Grande.
Hun oppfordret næringen til å ta miljøregnskapet på alvor:
– Vi må tenke materialer som varer – ikke plast som forbruksvare.
Politikk og region: vilje til vekst
Konferansens første dag ble avsluttet av fylkesordfører Arne Thomassen, som roste næringens vilje til samarbeid og innovasjon.
– Agder har sterke forsknings- og industrimiljøer, men vi må bygge tydeligere broer mellom dem, sa Thomassen.
Prosjektleder Erlend Moksness sier seg fornøyd med dag 1 av årets konferanse.
Han trakk frem både havbruks- og energisatsingene i regionen som eksempler på hvordan blå og grønn næring kan vokse sammen.
– Fremtiden til havbruket i Agder handler ikke bare om laks, men om teknologi, energi og bærekraft. Det må vi gripe nå.
Et hav av muligheter
Årets havbrukskonferanse viste en region som tenker helhetlig – fra biologi til metall, fra plast til politikk.
– Vi må tenke større, men handle lokalt, oppsummerte Arne Thomassen dag 1.
Med prosjekter som EcoFishCircle på Hausvik, Pelagias slam-satsing og Future Materials’ plastgjennombrudd, er Agder på vei fra grønn lillebror til nasjonal innovasjonsregion i havbruksnæringen.