Liten på produksjon - stor på innovasjon

Oppdrettsnæringen på Agder utgjør knapt én prosent av nasjonalt volum. Likevel var det hit bransjen så mot under Sørlandets Havbrukskonferanse 2025. For mens produksjonen foregår andre steder, utvikles stadig mer av teknologien for fremtidens havbruk nettopp her, blant leverandørbedrifter som kombinerer maritim erfaring, offshorekompetanse og digital innsikt.

‍Vi har ventet for lenge. Teknologien finnes, men insentivene mangler, sa Tor Magne Madsen, daglig leder i Fishglobe Technologies, da han åpnet konferansens andre dag.

Fishglobe har utviklet nedsenkbare, semi-lukkede anlegg som kombinerer vekst, fiskevelferd og miljøkontroll. Teknologien er testet i Lysefjorden og Nord-Norge, og nå også i Saudi-Arabia, der norsk havbruksekspertise møter behovet for matproduksjon i ørkenen.

Du kan kjøpe vekst på land, men ikke i sjø. Det er feil signal hvis vi vil ha innovasjon, sa Madsen. Hadde noen i 2008 sagt at Norge skulle bli verdensledende på elbiler, hadde alle ledd. Men det ble oss fordi politikerne ville det. Er det vilje, er det evne.

‍

Sirkulære løsninger i praksis

Om Fishglobe står for evolusjonen, er Marine Donut selve revolusjonen. Med sin runde, lukkede konstruksjon i termoplast har selskapet, med røtter i Grenlands-industrien, skapt en ny generasjon sjøbaserte anlegg.

Vi har gjort feil, men vi har lært. Det er sånn vi kommer videre, sa daglig leder Nils-Johan Tufte.

Den første “donuten” har vært i drift i over ett år. Erfaringene er oppsiktsvekkende: 30 prosent bedre tilvekst, null fastsittende lus og svært lav dødelighet. Materialet, HDPE-plast, har fått ufortjent dårlig rykte, mente Tufte:

Plast er ikke problemet. Under kontroll er det et overlegent materiale – korrosjonsfritt, gjenvinnbart og lett. Problemet er søppel, ikke strukturen.

Marine Donut planlegger nå seks produksjonsenheter i Brevik, med mål om eksport til Canada, der myndighetene har vedtatt at oppdrett skal over på lukkede systemer innen 2029.

Men det er ikke plasten som setter grensen.
Fra salen minnet Tor Magne Madsen om at biologi alltid går foran materialteknikk:

Du kan bygge 70 000 kubikk, men klarer du ikke å gi fisken god oksygen- og fôrfordeling, hjelper det ikke. Det er biologien som bestemmer, ikke materialet.

Digitalisering og smartere havbruk

Mens nye merder tar form, blir havet selv stadig mer digitalt.
Smart Ocean i Grimstad har utviklet et nettverk av flere tusen sensorbøyer som måler salinitet, oksygen, strøm og klorofyll, samt sender data i sanntid via 4G, 5G eller satellitt.

Vi gir oppdrettere og fiskere lokal kunnskap, ikke bare modeller. Det sparer drivstoff og gir tryggere drift, sa daglig leder Tore Halvorsen.

Teknologien brukes allerede i Norge, Storbritannia, Irland og Canada, og samarbeidet med Universitetet i Agder har gitt nye anvendelser innen havner, beredskap og miljøovervåkning.

Innakva KLYNGE tester nå et samarbeid med Smart Ocean for å bruke denne teknologien i en forbedret kystovervåkning på Agder, som en del av arbeidet med å utvikle et omforent kunnskapsgrunnlag.

Målet er å bygge et felles datasett som gjør det mulig å se hele kystsystemet og ikke bare enkeltsoner. Dette kan brukes som beslutningsstøtte for både næring og forvaltning.

Videre tok NORCE Norwegian Research Centre ordet, og fortalte hvordan de har tatt digitaliseringen til nye høyder, bokstavelig talt. Da giftige alger rammet Nord-Norge våren 2025, sendte forskningsinstituttet opp et fly utstyrt med hyperspektralt kamera for å kartlegge algeoppblomstringer i sanntid.

Du kan ikke slukke huset etter at det har brent ned. Du må handle mens hendelsen skjer, sa forsker Ole Petter Pedersen.

Flyet dekker 200 kvadratkilometer i timen og kan identifisere alger som er usynlige for øyet. Prosjektet ble et eksempel på hvordan forskning kan omsettes til beredskap:

Vi tar data fra havbunnen til atmosfæren for å støtte beslutninger. Vi skriver ikke bare rapporter, fortsatte han.

Når biologi, data og drift møtes

Gjennom dagen tegnet det seg et tydelig bilde av en havbruksnæring som ikke lenger handler om å velge mellom teknologi og biologi, men om å få dem til å virke sammen.

Fishglobe og Marine Donut bygger neste generasjons lukkede anlegg i sjø. De kombinerer fiskevelferd, miljøkontroll og effektiv drift, og tar i bruk ny teknologi som fjernstyring og automatiserte prosesser for å gjøre produksjonen tryggere og mer presis.

Smart Ocean utvikler sensorteknologi som gir sanntidsdata om havet. Den informasjonen er nyttig for hele næringen, men også for forskere og myndigheter som arbeider for et felles kunnskapsgrunnlag langs kysten.

Teknologien er ikke lenger spørsmålet, skalering, koordinering og internasjonalisering er.

Kraft, kapital og kontroll

Der teknologene så løsninger, så forvaltningen flaskehalser.
I paneldebatten ledet av Øyvind Mydland ble spørsmålet tydelig: Hvordan går vi fra pilot til industriell drift?

Karl Olaf Jørgensen, Hellesund Fiskeoppdrett, var krystallklar:

Jeg heier på både Donuten og Globen, men jeg har rammebetingelser som bremser meg. Uten tilgang på elektrisitet må jeg legge aktiviteten andre steder, og det blir for dumt.

Han beskrev hvordan kraftmangel og treg utvikling av infrastruktur gjør at nye prosjekter flyttes ut av regionen, selv når kompetansen finnes her.

Det blir ikke populært å la dette gå på diesel døgnet rundt. Men uten nettkapasitet - hva skal vi da egentlig gjøre? Vi kan ikke bygge miljøvennlig, og så sette ut gigantanlegg som må driftes på dieselgeneratorer 24/7, året rundt, forklarte Jørgensen.

Dag Sletmo fra DNB la til at kapitalen er klar, men trenger trygghet:

Teknologien virker, men investorer vil se industriell drift før de går tungt inn. Vi trenger standardisering og tillit, og det må bli like lett å investere i havbruksteknologi som i eiendom.

Samarbeid eller stillstand

Mot slutten av konferansen kom samtalen tilbake til det fylkesordfører Arne Thomassen hadde understreket dagen før: samarbeid er ikke nok, det må gi resultater.

Men en ny og mer alvorlig undertone kom til syne. Flere i salen pekte på et mønster som mange i næringen kjenner igjen. Politikere inviteres til konferanser, holder sine innlegg, og reiser hjem så snart de er ferdige.

Det er forståelig at kalenderen er full, men deltakerne beskrev det som et stort hinder for utvikling.

Vi får sjelden politikere som faktisk blir igjen og lytter. Det er nesten blitt symbolpolitikk, og det må vi gjøre noe med.

Flere pekte på at dette ikke handler om vilje, men om fravær av dialog. Havbruksnæringen trenger et sted å møtes der også politikerne deltar på ordentlig, ikke bare på scenen.

Sørlandet har teknologien, kompetansen og viljen. Nå trengs det at beslutningstakerne også møter opp og blir værende.

Veien videre

Dag 2 av Sørlandets Havbrukskonferanse 2025 viste et skifte fra visjoner til virkelighet.
Fishglobe og Marine Donut demonstrerte hvordan nye konstruksjoner kan kombinere miljø og produksjon.
Smart Ocean og NORCE viste hvordan data og forskning kan gi kontroll i sanntid.
Og panelet minnet alle om at uten kraft og kapital, stopper innovasjonen på tegnebrettet.

Agder er liten som oppdrettsregion, men stor som leverandørregion. Teknologien som bygges her, brukes nå i hele verden. Det er Sørlandets bidrag til en havbruksnæring i endring og kanskje Norges sterkeste konkurransefortrinn.

Vi takker for en fin og inspirerende konferanse, og ønsker velkommen til Innakva-konferansen 24.-25. mars 2026 på Rosfjord Strandhotell. Fremover samler vi disse to konferansene til én stor konferanse - Innakva-konferansen.

‍