Kapital i Agder: Mulighetene for blå næring

Status i Norge: Sterke fagmiljøer, svak tidligfasekapital

Flere pekte på det samme: Norge ligger fortsatt betydelig bak når det gjelder venture- og tidligfasekapital. Det investeres mindre i unge vekstselskaper her enn i mange sammenlignbare land. Det betyr at selv solide prosjekter ofte møter et krevende kapitalmarked når de skal videre.

Det ble understreket at kompetanse og teknologi ikke er nok. Selskaper som søker kapital må være tydelige på plan, struktur og gjennomføringsevne, og det gjelder i høy grad bedrifter i og rundt blå næring.

Status i Agder: Muligheter for de som er godt forberedt

Selv med et svakt nasjonalt bilde, ble Agder trukket frem som en region med potensial. Investinor viste til betydelige investeringer gjennom Skagerak-fondene og K2, og understreket at prosjekter fra regionen blir vurdert når de er ryddig forberedt.

Det kom også frem at investorer i økende grad ser etter virksomheter som leverer på mattrygghet, beredskap og robuste produksjonsformer. Dette er områder hvor flere av Innakvas deltakere har naturlige styrker.

Perspektiver fra industrien

Samtalen med Knut Ugland ga et interessant innblikk i hvordan en langsiktig privat eier tenker om kapital og ansvar.

Ugland beskrev både forpliktelsen som ligger i å ta over et familieeid system, og ønsket om å skape nye industrier. Han trakk frem at Ugland-systemet er aktive eiere i alt de driver med; rederi, verft, landbruk - og at kapital fra etablerte virksomheter brukes til å bygge nytt.

Han var også tydelig på hvordan dagens rammevilkår begrenser muligheten til å satse bredere. Lavere belastning på privat eierskap ville gitt større handlingsrom til å gå inn i flere tidligfase- og venturesatsinger.

Poenget hans var å vise hvordan rammevilkårene styrer hvor mye lokal, privat kapital som faktisk finner veien inn i nye prosjekter.

Et konkret eksempel: Baring

Da vi snakket om nye satsinger, trakk Ugland frem investeringen i landbasert oppdrett gjennom Baring i Farsund. Her møtes lokal kapital, industriell kompetanse og blå næring på en måte som viser hva som er mulig når flere miljøer drar i samme retning.

Oppdrettsanlegget er ikke en kortsiktig investering, men et langsiktig industriprosjekt. Det krever tålmodighet, fagkompetanse og en plan som tåler tid. Ugland la også vekt på at tilgang til arealer og praktisk tilrettelegging ofte er en større hindring enn kapital i seg selv.

Vi har lyst til å skape noe, ikke bare plassere penger. - Knut Ugland.

Hva betyr dette for Innakva og deltakerne våre?

For deltakere i Innakva er læringen tydelig:

1. Kapitalarbeidet må inn tidligere i utviklingsløpet.
   Investorer forventer struktur og tydelige planer.
2. Lokal og langsiktig kapital er en viktig ressurs.
   Miljøer som tenker industri og generasjoner kan være avgjørende partnere.
3. Prosjekter må presenteres på en måte som gjør dem investerbare.
   Det handler om dokumentasjon, realistiske mål og en troverdig strategi.

Kapitaldagen handlet ikke spesifikt om blå næring, men mye av det som ble sagt treffer oss direkte. Det tar vi med oss videre i arbeidet med å styrke både prosjektene og kapitalforståelsen i klynga.