Agderkysten under lupen: nå begynner dataene å komme

Det er nettopp dette hovedprosjektet «Et omforent kunnskapsgrunnlag for Agderkysten» er laget for.

Da Innakva gjennomførte forprosjektet i 2023, var konklusjonen tydelig: Det finnes mye kunnskap om Agderkysten, men den ligger spredt mellom rapporter, databaser, overvåkingsprogrammer, forskningsprosjekter og enkeltaktører. Det gjør det vanskelig å se kysten som et sammenhengende system og gir et svakere grunnlag for å vurdere både miljøtilstand, samlet belastning og mulighetene for videre utvikling av blå næring.

Nå fylles flere av hullene med nye målinger.

Et halvt år med nye data

NIVA har hovedansvaret for delprosjektet Marin overvåking Agder, som skal gå over minimum tre år. Overvåkingen kombinerer flere metoder og datakilder for å bygge et bedre bilde av forholdene langs Agderkysten.

I begynnelsen av august samlet flere av prosjektets fagmiljøer seg til statusgjennomgang etter det første halve året. Der ble data og feltarbeid knyttet til blant annet bløtbunn, makroalger og overvåkingen gjennomført av Nordic USV gjennomgått.

Bløtbunnsundersøkelser er gjennomført utenfor Farsund, og det er gjort filming av makroalger ned mot 30 meters dyp. Samtidig arbeides det videre med data fra vannsøylen og hvordan de ulike målingene kan settes sammen til et mer helhetlig bilde av kystmiljøet.

Det høres kanskje teknisk ut. Betydningen er ganske enkel: Vi får mer kunnskap om hva som faktisk skjer under overflaten.

57 stasjoner langs Agderkysten

En viktig del av overvåkingen skjer med det ubemannede fartøyet «Storm» fra Nordic USV.

På oppdrag fra Innakva, med NIVA som hovedleverandør, er det etablert et overvåkingsprogram med 57 stasjoner langs Agderkysten som skal følges opp månedlig. Nordic USV har etablert dokkingstasjoner i Kristiansand og på Lindesnes, og fartøyet opereres fjernstyrt.

Da klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen besøkte Innakva i februar, fikk han demonstrert hvordan teknologien brukes til prøvetaking og overvåking. Planen som da ble presentert var månedlige målinger langs kysten fra Risør til Flekkefjord.

Siden den gang har båten kommet seg ut av presentasjonen og ut på jobb.

Måned etter måned bygges nye måleserier. Det er viktig fordi enkeltmålinger bare forteller hvordan forholdene var akkurat da prøven ble tatt. Når de samme områdene følges over tid, blir det mulig å se variasjoner, utvikling og sammenhenger på en helt annen måte.

For de spesielt interesserte - her er tallene:

Agder har totalt 163 marine vannforekomster, som til sammen utgjør et areal på 1 607,8 kvadratkilometer. Stasjonene er plassert i 50 av disse vannforekomstene, med et samlet areal på 904,9 kvadratkilometer. Overvåkingen dekker dermed 56 prosent av det marine arealet i Agder.

Av arealet som dekkes, er:

• 671,8 km² åpen, eksponert kyst
• 53,5 km² moderat eksponert kyst
• 64,8 km² beskyttet kyst
• 34,9 km² ferskvannspåvirket
• 9,4 km² sterkt ferskvannspåvirket
• 70,5 km² oksygenfattig fjord

Stasjonene dekker med andre ord et bredt og representativt utvalg av kystmiljøene i Agder. Så langt vi kjenner til, har et så omfattende overvåkingsprogram ikke tidligere blitt gjennomført i Norge. Det gjør arbeidet helt unikt for Agderkysten.

Dataene begynner også å bli synlige

Et annet konkret steg er at NIVA nå har etablert Agder Coast Monitoring i sin offentlige dataportal.

Her kan man utforske CTD-profiler fra overvåkingsstasjoner langs Agderkysten. Det betyr at deler av datagrunnlaget allerede er på vei ut av prosjektrommene og over i løsninger der målingene kan undersøkes og brukes videre.

Dette er en viktig del av ambisjonen bak hovedprosjektet.

Kunnskapen skal ikke ende som en rapport som blir liggende i en skuff. Målet er et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kan brukes av næringen, forskningen, forvaltningen og politikerne når beslutninger om Agderkysten skal tas.

Vi skal ikke konkludere før dataene gjør det

Det er samtidig viktig å være presis på hvor prosjektet står.

Et halvt år med overvåking gir ikke fasiten på Agderkysten. Flere dataserier skal bygges over flere år, prøver skal analyseres og resultater fra ulike fagområder må sees i sammenheng.

Det er nettopp derfor denne typen arbeid tar tid. Verdien ligger i å etablere et kunnskapsgrunnlag som er solid nok til å tåle både faglig diskusjon og politisk uenighet.

For spørsmålet om hvordan Agderkysten skal forvaltes stopper ikke ved miljøovervåking. Det handler også om arealbruk, matproduksjon, natur, arbeidsplasser, teknologi og hvilke muligheter regionen ønsker å ha i fremtiden.

Da trenger vi best mulig kunnskap om utgangspunktet.

En debatt som trenger mer enn sterke meninger

Temaet er høyaktuelt. Under Arendalsuka 12. august inviterte Innakva og Stiim Aqua Cluster forskere, næringsaktører, miljøorganisasjoner og politikere til debatt om havbrukets miljøavtrykk.

Diskusjonen om miljøpåvirkning fra havbruk kommer til å fortsette. Det samme vil diskusjonen om hvor og hvordan blå næring kan utvikles. Innakvas rolle er å bidra til at disse diskusjonene i størst mulig grad kan bygge på oppdatert kunnskap om forholdene langs vår egen kyst.

For Agder har egne naturgitte forhold, egen næringsstruktur og en lang kystlinje med store lokale variasjoner. Derfor trenger regionen også et kunnskapsgrunnlag som faktisk beskriver Agderkysten.

Et større bilde tar form

Hovedprosjektet skal gå frem til 2028 og består av flere deler som skal sees i sammenheng: kartlegging av eksisterende kunnskap, marin overvåking, undersøkelser av bærekraftig matproduksjon i sjø, samfunnsmessige ringvirkninger og formidling av resultatene.

Ambisjonen er stor. Det skal den også være.

For første gang forsøker vi å samle eksisterende kunnskap og nye data i et felles bilde av Agderkysten som kan brukes på tvers av forskning, forvaltning, politikk og næringsliv.

Vi er ikke i mål.

Men etter måneder med fartøy i sjøen, feltarbeid, prøvetaking og nye måleserier er vi kommet et godt stykke videre fra spørsmålet om hva vi trenger å vite.

Nå begynner vi å få dataene som kan hjelpe oss å finne svarene.